RSSBestår vi velstandsprøven?
Skal det norske folk utsette sine politiske ledere for 100-årsTesten, bør vi først se på oss selv. Hva har den høye levestandarden gjort med oss? Heldigvis synes den siste rapporten i serien Norsk Monitor å tyde på at vi består prøven – selv om det er for tidlig å si at vi består med glans.
Det er langt fra noen enkel prøve vi settes på. Det finnes få eksempler i historien på at rikdom har ført til nytenkning og frivillig omlegging i en ny retning. Det normale er snarere at folk har plasket rundt i rikdommen til de var godt inne i den neste krisen. Men opp gjennom historien er det stort sett en liten overklasse som har blitt rike. Kanskje er vi det første folk i verdenshistorien som har blitt så rike som folk at vi erfarer at ”mer av det samme” skaper flere problemer enn det løser.
Tallene fra Norsk Monitor, den kanskje mest solide undersøkelsen vi har av det norske folks holdninger, viser klart at det har skjedd en holdningsendring. Den minst 20 år gamle trenden med stadig økende materialisme har snudd, idealismen øker og i løpet av to år er vi tilbake der vi var for 20 år siden. Samtidig har vi for første gang så lenge målingene har pågått, blitt lykkeligere. Sammenhengen er nokså åpenbar.
Stemningsskiftet tyder at mange av oss har gjort en viktig oppdagelse. Som med alle oppdagelser er det ganske enkelt og opplagt når vi først har fått øye på det. Sterkt forenklet fungerer det som følger: Når vi er tilstrekkelig sultne blir mat det viktigste av alt. Men når vi så ha spist oss mette, blir det ikke enda bedre med enda mer mat. Når vi er mette melder andre behov seg som viktigere.
De siste to årene har mange oppdaget at når vi har nådd en rimelig grad av materiell velstand, så oppnår vi mer lykke, mer livsglede, ved å konsentrere oss om andre behov som f eks venner og familie – enn om vi fortsetter å hope opp materielle goder. Det er godt å bli mett, men et er ikke enda bedre å bli overmett.
Denne oppdagelsen er første del av velstandsprøven. Andre del består i å finne ut hva som er de nye målene. Også det er en vanskelig oppave. Det kan være vanskelig nok å finne ut av det for sin egen private del. For at det norske folk skal finne ut av det, må vi snakke sammen, snakke oss frem til en felles forståelse.
Vi har ingen rollemodeller å kopiere. Vi er av de aller første folk i verden som når dette velstandsnivået. Det handler om at VI, det norske folk, alminnelige mennesker av god vilje, må sette oss nye mål.
Egentlig vet vi nok sånn omtrent hvor vi vil når vi får tenkt oss litt om, men det gjenstår å sette ord på det. Det gjenstår å meisle ut de neste 100-årsmålene. Vi har tatt fatt på velstandsprøvens andre del.
Vi er kommet langt nok til at vi kan begynne å anvende 100-årsTesten på vår egne mål og på samfunnets.
