Tre dialoggrupper, hver på 6 – 7 personer, møttes i skolens gymnastikksal og jobbet parallelt hele søndagen 2. mars. De arbeidet seg gjennom de to første hovedtemaene: Livsglede/livskvalitet og Levestandard/miljø. Samtidig som de prøvde ut tre ulike varianter av dialog som arbeidsmetode.

Det startet med at ildsjelen Vidar-Rune Synnevåg skrev om 100-årsmålene i bygdebladet Bygdadrøso like før jul. Deretter samlet han en del nøkkelpersoner fra de to bygdene til et forberedende møte der prosjektet ble presentert. Noen telefoner senere var det klart at det kunne bli tre - fire dialoggrupper som ønsket å utarbeide forslag til 100-årsmål. Knapphetsfaktoren var tid, gruppedeltakerne var allerede engasjert i mye. Løsningen ble et godt norsk skippertak.

Om ettermiddagen lørdag 1. mars samles deltakerne et par timer og får et innledningsforedrag. Dag Andersen gjennomgår både de aktuelle problemstillinger og en del om metodene for neste dags dugnad.

Søndag 2. mars frem til lunsj, arbeidet gruppene parallelt med tema 1: Livsglede / livskvalitet. Arbeidet gjøres i tre klart atskilte faser:

Først den kreative fasen der det gjelder å få frem flest mulig ideer til 100-årsmål innenfor dette hovedområdet. Denne bolken starter med at gruppene samlet gjør et par viktige oppvarmingsøvelser for å få opp energi, kreativitet og lekenhet. I denne idéfasen gjelder det å unngå alle motforestillinger, alle ”Ja, men …”, her heter det ”Ja, og …”. Gruppene jobber primært stående og skriver på store ark som henges på veggen. I denne fasen skal man ikke vurdere hva som er gode og hva som er dårlige ideer. Erfaringen viser at de villeste ideene ofte har frøet i seg til noe viktig. Poenget er å åpne for flest mulig ideer. Dette er en fase drevet av positive følelser, høy energi og mye moro.

Neste fase er ganske annerledes. Nå legges kreativiteten til side, nå er det tid for nøktern analyse. Ideene skal sammenholdes med grunnleggende verdier. Gruppene samles igjen og får en gjennomgang av den dialogiske metoden for dette. Når gruppene så begynner arbeidet hver for seg, sitter de i en sirkel uten bord i midten. Alle gir det beste de har av vurderinger til gruppen. Poenget er å unngå debatt, unngå at noen forsøker å overbevise en annen. Her gjelder det å være nøktern, rolig og åpen for å ta imot det de andre har å gi. I denne fasen er det tanker og innsikter som gjelder, ikke følelser.

Tredje fase starter med at forslagene fra første fase rangeres. Deltakerne deler ut seks poeng hver ved å sette en strek for hvert poeng de tildeler ut for forslaget på arkene på veggen. De står fritt til å fordele poengene, kan spre dem eller samle dem, men bare 6 alt i alt. Med utgangspunkt i forslagene som har fått flest poeng, skal så gruppen gjennom en dialog komme frem til ett eller flere forslag de vil presentere i plenum.

Gruppene samles så, presenterer kort sine forslag og går til lunsj.

Etter lunsj gjentas programmet med de tre fasene, denne gangen for tema 2, Levestandard / miljø.

Erfaringene fra denne første bygdedugnaden er gode. Det kom frem mye interessant og deltakerne fikk erfaringer de ønsket å ta med seg videre i en prosess for å konkretisere 100-årsmålene til lokalmiljøet. Og ikke minst: Hvordan setter vi i gang for å starte på veien mot målene.

Etter en slik tenkedugnad er det nødvendig med en redaksjonskomité som gir en språklig utforming av de mål gruppene arbeidet seg frem til. Når dette arbeidet er ferdig, blir forslagene fra Ølve og Hatlestrand å finne i Forslagbanken.

To vellukka bygdesamfunn

Ølve og Hatlestrand er nabobygder som ligg på nordvestsida av Hardangerfjorden og høyrer til Kvinnherad kommune i Sunnhordland. Bygdene strekkjer seg frå Stussvik i sør til Gravdal i nord, ca 25 km. Det tek 1 1/2 - 2 timar å reise til Bergen, enten med ferje eller ferjefritt. Det bur ca. 450 innbyggjarar i kvar av bygdene. Begge bygdene har barnehage og barneskule. Ungdomsskulen ligg på Hatlestrand, ca 500 m frå ferjekaien.

I begge bygdene er oppvekstmiljøet svært godt, noko som gjev seg utslag i trivsel og samhald. Idrettslaget Strand-Ulv har vore samlande for bygdene. Ikkje minst har laget gjort seg landskjendt gjennom ein fantastisk innsats i volleyball. Også i skiskyting/langrenn og i o-løp merkar Strand-Ulv seg ut. Eit svært aktivt skyttarlag engasjerer mange unge og gamle i begge bygdene. Av andre aktive lag kan nemnast: ungdomslag, bygdalag, turlag og mållag.
Eit tiltak som også samlar bygdene er bygdabladet "Bygdadrøso" som kjem ut fire gonger i året. Her deler ein aktuelle, lokale store og små hendingar med kvarandre.

Dei viktigaste arbeidsplassane i desse bygdene er Umeo Schat Harding med 180 tilsette og Ølve Industrier med 30 tilsette.

I begge bygdene finn vi kolonialbutikkar som og har postteneste og medisinutsal. Bygdafolket skjønar verdien av nærbutikk og støttar godt opp om han. Ølve er det i tillegg bankfilial. I bygdene har vi og eit aktivt landbruk. Mest tradisjonell melkeproduksjon, men og nokre som driv med sau. Nokre av bruka driv økologisk. I begge bygdene finn vi mykje kalkrik jord som saman med eit ideelt klima gjev grobunn for mange varmekjære plantar. I tida rundt jul kan ein sjå det flotte kristorntreet langs vegar og i skogen. Spesielt vakre er kristorntrea når dei står fulle av bær. Framleis er det bønder som
haustarog sel kristorn.

Bygdene ligg særs vakkert til ved søre enden av Hardangerfjorden, omkransa av dei majestetiske Kvinnheradfjella. Melderskin ragar høgast med 1426 m o.h. Ulvanosi er heller ikkje å forakta der ho stolt strekkjer toppane 1200 m til vers. Desse toppane, saman med mange andre maleriske fjell, har vore eit ynda turmål for mange Hatlestrendingar og Ølvesar. Ein av dei største opplevingane for mange av innbuarane her, er å dra ut på den fiskerike Ølvesvika og oppleva seien i bet samstundes som ein ser sola koma opp over Folgefonna. Ei oppleving ein seint gløymer!