Bærekraft - kraft som bærer?

Men hvor lang tid tar det før folk blir lei, før trenden snur? Blir det til slutt til at vi bare står og løfter oss selv etter håret?

For å orke å ta de løftene og krafttakene som trengs, trenger vi kraft som holder, også i det lange løp. Vi trenger bærekraft. Som kristne har vi et enestående fundament og utgangspunkt i det som Bibelen forteller oss om Gud og hans engasjement for sitt skaperverk. Men uansett hva vi tror på trenger vi å øve oss i å tenke langt fram for å vite hva vi skal gjøre her og nå. Jeg har hørt at Jon Bing har sagt noe veldig lurt om dette: ”Først når noen klarer å beskrive et miljøvennlig samfunn som vi gleder oss til å leve i, kommer ting til å skje - og da kan det skje fort.”

Vi trenger å male fram slike gode bilder for hverandre for å ikke drukne i debatten om flyreisene og kjøttmiddagene. Etter den økumeniske miljøgudstjenesten i Tromsø på Verdens miljøverndag 3. juni i fjor skrev avisa Nordlys: “Å gå ned i levestandard er ingen lett øvelse. I går ba biskopene oss om å gå opp i livskvalitet.“ Her må vårt fokus ligge for at vi skal orke å stå løpet ut.

Kirkemøtet 2007 valgte å pusse støvet av bærekraft-begrepet og vedtok en ambisiøs bærekraftreform for de neste 10 årene. Hundreårsmålene utfordrer oss til å tenke enda lenger. Noen kan kanskje innvende at vi ikke har tid til å sette oss ned og tenke lange tanker nå. I følge klimaforskerne har vi 5-10 år på oss til å snu utviklingen. Etter å ha overvunnet min første skepsis mot å tenke så langt fram, føles det befriende. Vi blir rett å slett tvunget til å tenke på det som virkelig betyr noe, og finne ut hva vi virkelig vil. Og vi oppdager at de målene vi setter oss for de neste hundre år får konsekvenser for de beslutningene vi skal ta i morgen.

Den pensjonerte svenske biskopen Martin Lönnebo har sagt at jordas redningsflåte har to årer, den tekniske og den etiske, og at kirkens store oppgave er å samle seg med alle mennesker av god vilje om den etiske åra. Hundreårsmålene er en gylden mulighet for kirkens folk og hele det norske folk til å ta noen solide åretak med den etiske åra. Lykke til med dugnaden!

Ole D. Hagesæther
biskop og bestefar

Kommentar

Kjartan Foros

100 år er lenge - mye lengre enn før! Siden siste verdenskrig har vi forbrukt like mye av planetens ressurser som i hele menneskehetens forutgående historie. Siden 60-årene har vi konstant overbeskattet jordens bære-/reproduksjonsevne med over 20%.

Gaias far, James Lovelock, som lenge før klimapanelets offentliggjøring forutså dets konklusjoner, hevder at det meste av jorda vil være uproduktiv ørken om 33 år, og at vår art vil være kraftig desimert innen 100 år! Han hevder at klimapanelets forskere stort sett er enige i disse dystre vyene, dersom tilbakekoblingsmekanismene tas med i modellen. Imidlertid tillater ikke FNs medlemsland dette, trolig av frykt for at det skal virke skremmende og destabiliserende. Som han viselig presiserer: Erobringsstrategenes tid er forbi, nå trengs ledere som behersker det vanskeligste av alt, nemlig retrettens kunst. Tilbaketrekking - med færrest mulig tap av liv! Ja, vi trenger kraft som bærer. Tuftet på evolusjonens edleste produkt, humanisme. Vår båt har kanskje to årer, men den har også mange dekk. Det er på soldekk vi lettest finner varmen, gleden og perspektivet på ting som teller. La oss samles der!