Dann en dialoggruppe

Dialoggruppene vil forhåpentligvis bli mange og svært ulike. Måten gruppene fungerer på, hva de kan gi til sine egne deltakere og til oss andre, vil variere sterkt. Funksjonen vil bli ulik ut fra hvordan gruppen er sammensatt og ut fra når i prosessen den kommer med i arbeidet. Størrelsen på grupper av denne type bør erfaringsmessig være på 3 – 10 personer, mange regner 7 for å være en optimal størrelse på grupper som skal fungere kreativt.

Håpet er at gruppene fyller fire viktige funksjoner:

• At deltakerne har utbytte av prosessen, at de opplever den som tankevekkende, interessant, lærerik og sosialt givende.
• At gruppen drøfter fremsatte forslag til 100-årsmål, at den slik bidrar til arbeidet med å finne frem til samlende mål, og at deltakerne på dette grunnlag individuelt rangerer utsendte forslag.
• At deltakerne, og gruppen som sådan, bidrar til å spre interessen for at Norge skal gå foran og drøfte oss frem til samlende 100-årsmål. Det kan være gjennom:
  • Munn til munn metoden, snakk om dette med venner, kolleger ….
  • e-post med oppfordring til å delta.
  • Utspill og leserinnlegg i media, profilér gruppen lokalt.
  • Arrangere offentlige møter
  • Kunstneriske bidrag av alle slag
  • I tillegg håper vi at flest mulig av gruppene bidrar med egne forslag til 100-årsmål, gjerne også med bidrag til hvordan disse målene kan realiseres.

De interaktive verktøyene på nettsiden har vi kalt ForslagsBanken, StemmeLokalet og leserinnlegg. Sekretariatet tar gjerne imot mer materiale. Det er av hensyn til den interaktive kommunikasjonen over nettet at vi har behov for stram strukturering. Men alle som har slitt med å presse et stort materiale inn i en kort aviskronikk, vet at fremstillingen kan tjene på det. For enkelte grupper kan det være aktuelt med egne sider på nettet.

En måte å starte på

I venstre spalte på metodesiden er det tatt med en del stoff som er relevant for arbeidsmåten i grupper som arbeider med spørsmål av denne type. Det er ment som bakgrunnsstoff, men det kan være en ide å ha dette som samtaletema på første møte. Det er ment å ha en dobbel nyttefunksjon. Den ene er arbeidsmåten i gruppen, den andre er at dette er viktige temaer i forhold fremtidens samfunn. Hva slags samspill vil vi ha menneskene imellom? Kan vi starte med å praktisere noen av målene her og nå? Da har vi i så fall funnet ut noe viktig både om mål og om metode.

To nøkler: 100 og MÅL

Nøkkelen til arbeidet ligger i tallet 100 og i ordet mål.
Det lange tidsperspektivet gjør at de aller fleste dagsaktuelle saker og partipolitiske motsetninger faller bort. Vi kan trygt legge all partipolitikk til side. Dagens politiske partier er stort sett skapt av og for de forrige 100-årsmålene. Om 100 år vil vi ha andre politiske partier enn vi har i dag – eller de gamle har fått et nytt innhold.

Det lange tidsperspektivet gjør at også sektortenkning og snevre fagsynspunkter vil være lite relevante. Også oppdelingen i sektorer og i fag vil kunne komme til å endres på langt mindre enn 100 år. Med klimakatastrofer som produkt av snever økonomisk og industriell tenkning, står rådende tankemodeller og fagdominans for fall.

(Science fiction, slik vi har hatt den i noen tiår, er en del av underholdningsindustrien, det er eventyr i teknoutgave og har svært lite med fremtiden å gjøre. Ser vi bort fra den tekniske utrustningen og designen, peker det meste av denne underholdningen bakover i tid, måten aktørene behandler hverandre på har hentet mye av sitt stoff fra oldtiden og middelalderen.)

Den andre nøkkelen er MÅL. Oppgaven nå er ikke å lage konkrete planer eller løsninger – det er det vi skal bruke de neste 100 årene til ! Våre mål er ikke dristige nok eller langsiktige nok dersom de er realiserbare i dag. Samfunnet har kolossale ressurser av mennesker og penger, vi har tusenvis av forskere, ingeniører, økonomer, osv å sette på jobben, milliarder å investere hvert eneste år i 100 år - dersom vi setter oss samlende 100-årsmål. Det er i dette perspektivet at målene skal være realistiske.

Ved å fokusere på mål, på positive muligheter, gir vi bidrag til løsninger fremfor å bruke energien på å kritisere det vi ikke liker.

Med kombinasjonen av 100 og MÅL havner vi på spørsmål som :
Hva slags liv ønsker vi at våre barn og barnebarn skal leve? Hva skal vi tilrettelegge for? Hva er de store endringene vi står overfor og må tilpasse oss?

Vi bør unne oss selv, og ikke minst våre barn og barnebarn, at vi tar en ordentlig samtale om dette nå. 100 år er ikke lenger frem enn at noen av dem som i dag går i barnehagen vil oppleve det, men fremfor alt vil disse målene kunne styre mye av det som skjer i mellomtiden, de vil være avgjørende for hva som skjer om 10 år og enda mer om 20 år.

100-årsmålene gjør noe med oss nå. Det er forventningen om fremtiden som bestemmer hvordan vi opplever nåtiden.

Les om: Inndeling i 4 temaer