Verdier og meninger

Når vi skal tenke så langt frem som 100 år, er det viktig at vi forholder oss til de grunnleggende tingene. I det daglige går vi alle rundt med massevis av meninger om dette og hint, ofte på nokså tynt grunnlag. Som regel fungerer dette brukbart så lenge vi forholder oss til kjente fenomener i tiden, men de fleste av disse meningene er basert på erfaringer vi har gjort i fortid og/eller holdninger som er rådende i samtiden. Om 50 eller 100 år vil mye være endret, sannsynligvis også våre meninger om vi hadde levd så lenge.

Hva er egentlig en mening? En enkel beskrivelse er at en mening er et synspunkt tilført emosjonell energi, et synspunkt tilført følelser. Og hva er så en tro, noe vi er inderlig overbevist om? Det er et synspunkt tilført enda mer emosjonell energi. Våre meninger er synspunkter vi legger vår elsk på, som vi knytter oss mer eller mindre sterkt til følelsesmessig. Denne følelsesmessige tilknytningen er erfaringsbasert og situasjonsbetinget og kan derfor være lite relevant i forhold til en noe fjern fremtid.

Det vi derfor må forsøke å bygge på når vi skal forholde oss til 100-årsmål er:

• Våre grunnleggende verdier, det vi er villig til å ofre mye for og som vi holder fast ved over tid.
• De innsikter vi har, det vi av erfaring vet om hvordan menneskene, naturen, samfunnet og forholdet mellom disse fungerer.

Det er ikke alltid vi vet nøyaktig hva disse verdiene og innsiktene består i, det er noe de fleste av oss ikke har fremme til hverdags. Den enkleste måten å få dette frem på, å bli seg sine kjerneverdier og bli seg sine innsikter bevisst, er gjennom dialogisk gruppearbeid. Når alle skal gi det beste de har av verdier og innsikter til andre, inspirerer vi hverandre og hjelper hverandre til å finne ut av dette. Den rolige, litt høytidelige formen gjør at vi tar oss selv og våre medmennesker på alvor. Hva er det vi egentlig vil for oss selv, våre barn og barnebarn? Hva er det mest verdifulle i livet? Hva er jeg villig til å ofre mye for?