Bærekraftig vekst

Ordet økonomi stammer fra det greske oikos som kan oversettes med hushold, det samme gjør ordet økologi ( oikos + logos som betyr lære). Vi ser nå at den industrielle økonomien har påvirket de større økosystemene slik at temperaturen øker. Dette får overraskende brå utslag i form av klimakatastrofer. Da tvinges vi til å se vår egen del av husholdet i sammenheng med resten av husholdet.

Resten av husholdet, naturen og alt det levende livet på planeten, fungerer i kretsløp. Vi har alltid visst dette, årstidene kommer og går, generasjonene kommer og går, plantene vokser opp, dør og blir til jord som nye planter kan vokse i. Vannet danner et stort og viktig kretsløp. Fra havet dannes vanndamp som blir til skyer, vannet faller ned som regn, renner som bekker og elver tilbake til havet osv. Noen kretsløp er korte, andre er lange, men alt som lever og utvikler seg på jorden inngår i kretsløp.

I en begrenset periode kan noe vokse på bekostning av omgivelsene, men studerer vi det over et lenger tidsrom, vil vi se at vekstperioden bare er en mindre del av en syklisk, bølgende bevegelse. En art kan under gunstige betingelser vokse på andres bekostning, men før eller siden vil veksten føre til at disse gunstige betingelsene endres, da vil arten bli redusert, det kan skje gjennom underernæring, epidemier eller på andre måter.

En industriell økonomi basert på vekst i forbruk og produksjonsvolum kan bare fungere i et begrenset tidsrom. Ny teknologi kan forlenge vekstperioden, men bare for en periode. Dette gjelder vel og merke dersom vi med vekst mener vekst i volum. Dersom vi med vekst mener kvalitativ vekst, er det ingen slike begrensninger. Vi kan altså fortsette og utvikle økonomien og dermed også levestandarden dersom vi baserer den på bærekraftige kretsløp og satser på kvalitetsforbedringer innenfor en slik ramme. Vi kan gå fra forbruk til langbruk. I stedet for bruk og kast kan vi satse på få og verdifulle gjenstander, slik vi gjør med brukskunst og antikviteter - verdifulle fordi de er: vakre, nyttige og varige (va-ny-va). Vi kan gå fra kvantitativ vekst til kvalitativ vekst.

Vi kan dessuten supplere med nye kretsløp. Både en ørken og en jungel kan være i økologisk balanse, begge kan være stabile over tid. Men innenfor det store systemet jungel er det mange flere små systemer, det er mye mer liv enn i ørkenen. Så lenge vi arbeider med bærekraftige kretsløp, kan vi øke produksjonen. Det ene delsystemet støtter da det andre delsystemet, de lever av og med hverandre slik planter og dyreslag gjør i naturen. Da kan man ikke se et system, en sektor isolert fra de andre, ingen kan i lengden vinne på de andres bekostning. Skal vi få til en bærekraftig vekst må gå fra vinn-tap til vinn-vinn basert husholdning.

Et tredje hovedpoeng, og det er kanskje det viktigste, er at disse begrensningene på vekst kun gjelder det fysisk materielle. Vi lever i en materialistisk kultur og tenker ut fra erfaringer med det fysisk, materielle, det vi kan ta og føle på. Vi vet at har vi fem epler og gir bort to, så har vi bare tre epler igjen. Det er en vinn-tap situasjon. Men dersom vi har fem kunnskaper og gir alle fem kunnskapene til en annen, så har vi fortsatt fem kunnskaper, og til sammen har vi ti. Delt kunnskap er doblet kunnskap. Med følelser er bytteforholdet enda gunstigere ( se emosjonalitetens lover ) Gir du glede til andre fylles du med glede, ofte vil den andre svare med å gi glede til deg, så får du både det du gir og det du får tilbake. Tanker og følelser er ikke begrensede goder.

Dersom vi med det mentale mener våre tanker og følelser, kan vi si at vi kan gå
fra materiell vekst til mental vekst.

• Skal vi satse på en bærekraftig økonomi, må vi utvide det økonomiske perspektivet til hele husholdningen, vi trenger det bredere faget øko.
• Skal vi satse på en bærekraftig vekst, kan vi satse på flere strategier, helst alle på en gang, det er ingen konflikt mellom dem:
  • Fra kvanitativ til kvalitativ vekst
  • Fra vinn-tap til vinn-vinn relasjoner
  • Fra materiell vekst til mental vekst

Hvordan?

Deler av en slik omlegging er godt i gang. Kompetanseindustriens og kunnskapsindustriens vekst representerer en mental vekst. Begreper som humankapital og liknende blir stadig mer sentrale i økonomisk tenkning. Men det meste gjenstår å gjøre.

Hva skal produseres, brukes, resirkuleres i lokale kretsløp, hva i globale og hva med alt det som må ha sine kretsløp på et eller annet mellomnivå? Dette henger ikke minst sammen med hvilke teknologiske muligheter vi har eller kan skaffe oss. Automasjon og nanoteknologi ( se Teknologiske muligheter) er av de fundamentale teknologiendringer som gjør at vi i fremtiden kan produsere i radikalt mye mindre målestokk enn til nå. Men dersom transportsystemene kan gjøres bærekraftige er det kanskje gunstig å produsere en del varer for et globalt eller et stort regionalt marked.

Med de klimaendringer vi nå sannsynligvis står foran, med fare for matmangel i store deler av verden, kan det tenkes at forsyningssikkerhet for matvarer og andre livsnødvendigheter vil bli en dominerende faktor. Med et sterkt fokus på kvalitet, kan det tenkes at helt ferske grønnsaker, levende mat høstet samme dag, blir et krav og en hovedbestandel av kostholdet.

Spørsmålene som reiser seg i en sammenheng som dette vil være svært mange. Svarene kan bare finnes dersom svært mange arbeider med å finne dem. Men for at dette skal skje må mange først være med å stille spørsmålene. Vi må sette dem på dagsorden, vi må sågar sette dem øverst på dagsorden. Da vil både forskere, ingeniører, økonomer, oppfinnere, kunstnere, politikere og andre hjelpe oss å finne svarene. Både markedet og demokratiet er effektive endringsmekanismer, når vinden snur vil de fleste forsøke å bli med i den nye retningen.