Opplegget for skolene

Slik prosjektet ble gjennomført på Sandgotna ble det definert som et ”avsluttet prosjekt” som kommer på vitnemålet, uten at det ble gitt karakterer. I forhold til muntlige karakterer er prosjektet relevant i samfunnsfag, norsk og livssynsfag. Opplegget må nødvendigvis tilpasses skolens størrelse, hvor mange klasser som deltar.

Kick off
Elevene på det aktuelle klassetrinn samles og får en introduksjon til prosjektet. Det legges vekt på at dette ikke er skole, det er å delta sammen med voksne i noe som kommer til å påvirke fremtiden. Andre viktige punkter er:

1. Vi må ta utgangspunkt i våre grunnleggende verdier, ikke i mer overflatiske og situasjonsbetingede meninger. Dette handler om hva der er vi egentlig ønsker oss.
2. Vi må ta utgangspunkt i de utfordringer vi står overfor som f eks klimaendringer.
3. Dette er ikke science fiction, vi skal ikke gjette på tekniske løsninger, vi skal sette oss langsiktige mål.

Intervjurunde

• Elevene deles i grupper på tre som sammen skal intervjue de tre foreldreparene ut fra et spørreskjema som er utarbeidet på forhånd. Dette kan eventuelt varieres med å intervjue andre voksne, eldre, osv. Første spørsmål i intervjuet er hva som er det viktigste i livet. Dernest spørsmål om hva slags samfunn de ideelt sett ønsker seg at deres barnebarn skal leve i.
• Elevene skal lage et sammendrag av resultatene og presentere resultatet av undersøkelsen for klassen. Rapporten skal presenteres på et A1 ark som henges på veggen.

Workshop

• Elevene deles i grupper på 5 – 7 som skal utarbeide forslag til 100-årsmål. Det skal være en positiv dialog om hva som ville være det beste. Det skal legges vekt på ønskelighet, ikke realiserbarhet. Arbeidet deles i økter med et tema for hver økt. Her er det viktig at lærerne følger med og holder samtalene på sporet. Det gjelder å holde fokus på hva det egentlig er de vil oppnå med det de ønsker seg.
• Dialogen deles i to klart atskilte faser, først en idéfase der de skal få flest mulige forslag ned på et A1 ark. Dernest en fase der de skal samle seg om hvilke forslag de vil presentere for de andre. Prosessen skal munne ut i et A1 ark med f eks 3 – 7 punkter.
• Gruppenes forslag henges på veggen og gruppene presenterer dem for klassen på den måten de selv velger, men hele gruppen står fremme ved presentasjonen.
• Klassen drøfter så hvilke forslag som er sammenfallende og det settes opp en samlet liste over forslagene.
• Elevene får tildelt f eks 6 poeng hver som de kan dele ut til de forslag de liker best, ved å sette en strek ut for forslagene som henger på veggen.
• De fem forslagene som får flest poeng er klassens forslag og presenteres av klassen for de andre klassene (formen må tilpasses skolens størrelse).
• En redaksjonskomité slår sammen sammenfallende forslag og sender listen til ny avstemningsrunde.

Presentasjon av resultatene
Resultatet av prosessen, forslagene til 100-årsmål, legges ut på 100-årsmålenes nettsted. I tillegg er det naturlig å presentere dem gjennom lokalpressen og eventuelt overrekke dem til lokale politikere. Formen på den avsluttende fasen vil avhenge mye av antall klasser som deltar. På Sandgotna med fem klasser var avslutningen i gymnastikksalen hvor hver klasse presenterte sine resultater. Det vil sannsynligvis være behov for en redaksjonskomité som sammenfatter og språklig bearbeider forslagene før en eventuell avsluttende avsteming.