Asymmetrisk dialog

Et typisk eksempel på en symmetrisk dialog er det kreative teamet, 3 – 7 personer som kaster frem alle mulige og umulige ideer til hvordan en oppgave kan løses. Deltakerne inspirerer hverandre til stadig nye ideer. Alle deltar på like fot. Alle ideer er like velkomne. Ingen kritiserer andres ideer. Evalueringen kommer i neste fase, når flest mulig alternative løsninger ligger på bordet. Med en del trening kan også evalueringsfasen gjøres dialogisk.

Det klassiske eksemplet på asymmetriske dialoger er Platons berømte dialoger, tillagt hans lærer Sokrates. Her er det den kloke læreren som gjennom spørsmål leder eleven frem til en dypere forståelse. I dag ville han vel ha kalt seg coach. De fleste som har oppdradd barn har vært i denne posisjonen. Gjennom samtale med barna har vi hjulpet dem til å finne andre og bedre løsninger enn dem de i utgangspunktet ville trasse seg til. Vi har ledet dem frem til en bedre forståelse av situasjonen og til løsninger som er bedre for alle parter.

I praksis er det sjelden dialoger er helt symmetriske, alle kan ikke bidra med like mye til alle temaer og i alle faser. Poenget med dialogen er nettopp at ulikhet blir en fordel for alle, det er summen av de ulike bidragene som gir det store løftet.

Dialogens mål er ikke enighet, man skal ikke kjempe seg frem til en form for minste felles multiplum, til kompromisset eller til den enes seier over den andre. Dialogens mål er overskridelsen, vinn-vinn løsningen som alle har fordel av.

I en globalisert verden der mennesker fra ulike kulturer lever tett innpå hverandre og der utviklingen går raskere for hvert år, nytter det ikke å kjempe seg frem til likhet eller enighet. Både i politikk og i næringsliv vil dialogen vise seg på være nøkkelen til fremgang. Dialogiske team i dialogiske nettverk vil vise seg å være en form for samspill og en organisasjonsform som konkurrerer ut debatten og den primitive formen for marked med alles kamp mot alle.